Posted on 02/08/2014 by

Bønder i byen

Norway Cup er uka da norske bønder fyller hovedstaden. Jeg tenker ikke på spillerne. Dagens unge er jo globale verdensborgere. Jeg tenker på foreldre i utvasket Adidas-shorts, lagdrakter med «mamma’n til Iver» på ryggen, tatoveringer fra Aya Napa og campingstoler nok til alle campingplasser i Nord-Sverige.

Gutta røyk ut i 16-dels finalen. Til neste år må mødrene også på vårt lag også øve inn koreografi. Kanskje det hjelper?

Våre gutter røk ut i 16-delsfinalen. Til neste år må også mødrene på vårt lag også øve inn dans. Kanskje det hjelper?

På Ekeberg er tiden for illsinte fedrene på sidelinja er over. Nå er tilskuerne godt oppdratt i idrettens foreldrevettregel. Det heies på både med- og motspillere og det er pliktmessig oppmøte for tre generasjoner. Ikke bare på kamp. Besteforeldre, småsøsken og foreldre er tilskuere også på trening. Norske småbutikker kan stenge under Norway Cup. Da spiller nemlig hele bygda kamper på Ekebergsletta.

Ungene synes ikke å bry seg særlig om supportergjengen. De skal stor sett «naile» en Ronaldo-finte eller få til et raid langs sidelinja. At mor og ei venninne danser til «Salsa Tequila»-sangen med innøvd koreografi, løfter ikke prestasjonen på banen. I følge ungene er foreldre de mest ukule mennesker på jorden. Unntaket er selvsagt om det skal kjøpes noe, eller når de trenger påfyll på kontantkortet. I alle fall er det slik i vår familie. Vår håpefulle skulle nok sett at vi var i nabofylket mens han var med i Norway Cup.

Kona lurer stadig på om ikke arveprinsen vil flytt inn på hotell med familien, men det er like attraktivt som å spise gift. Det er på skolen, sammen med resten av laget, det skjer etter kampene. Der er det jo damer!

Våre nordnorske ungdommer har fått en solid leksjon i hva det vil si å bli parkert under Norway Cup. Jentene fra Vestlandet syntes nordlendingene var spennende en kort stund, men da en busslast brasilianske kjekkaser ankom skolen, var det bråstopp. «Det ble jo klining etter tre minutter» sukket en oppgitt 14-åring. Han kunne konstatere at det ikke var noen fra hans breddegrader som var involvert i klininga.

I Norway Cup er det drama også på hotellene i sentrum. En morgen kolliderte jeg med en dame i hotell-lobbyen. Skaden var ikke stor, men hun var dypt indignert over min oppførsel. Mine beklagelser falt på stengrunn.  -Bønder på bytur, ropte dama fra Steigen etter meg.

Jeg var i ferd med å snu meg for å fortelle at jeg var fra selveste 9000 Tromsø-byen, men besinnet meg. Hun hadde jo rett. Jeg er jo en av de mange «bønder» som reiser til Oslo for å følge arvingens spark på fotballen. Men, rød Adidas-shorts og drakt med «Pappa Chramer» nede på ryggen har jeg ikke. En plass må grensen gå selv for en bone på bytur.