En regntung kveld i juni 2005 sto jeg helt alene på ei søppelfylling i Tromsdalen mens mine kolleger fra Hæren jobbet på spreng med planering av et regnvått konsertområde. På scenen sto verdensstjernen Annie Lennox og hadde lydprøve. Da Lennox sang Bob Marleys «Redemtion Song» brøt sola gjennom skylaget . Det sluttet og regne, men jeg var fortsatt våt på kinnet. Jeg gråt av glede og jeg gråt av stolthet.
I dag gikk Nelson Mandela bort, 95 år gammel. Nelson Mandela er vår tids største leder. Han har lært oss å være tro mot våre idealer, om forsoning og om tilgivelse. Hans største kamp var kampen mot apartheid og for et Sør-Afrika for alle, men kampen mot HIV og Aids ble også en av Mandelas store oppgaver. Med konsertserien 46664, hans fangenummer fra Robben Island, tok Mandela i bruk musikk i kampen mot Aids. I 2005 kom konsertserien til Norge og jeg glemmer det aldri!
Som konsertarrangører var de fleste i den lokale staben amatører. Vi skulle samarbeide med superproffe konsertfolk fra hele Europa om tidenes største utendørskonserten i Nord-Norge. Samarbeidet var krevende. Styret, som jeg var medlem av, var flere ganger nær ved å gi opp og avslutte prosjektet. Fra bookingselskapet i London kom det ingen artister, men stadige krav om at utenlandske underleverandører skulle ha oppdrag og høye honorarer. Den siste uka hadde konstant regn gjort arenaen til et gjørmehav. Sterk vind truet med å blåse scenen til Bjørnøya.
Styret hadde nok et krisemøte, men det var tross all motgang lett å bli enig om å gå videre. Vi jobbet for en mann som satt 27 år av sitt liv i fangenskap uten å gi seg eller miste troen. Vi som jobbet for Mandela kunne ikke tillate oss å gi opp. Fra Indre Troms kom redningen i form av Hærens bidrag til arrangementet: Gravemaskiner, hjullastere og 130 ingeniører, sambandsfolk, ledelses- og logistikkeksperter. Fra scenen sang Anni Lennox sola frem.
I Mandelas lange og innholdsrike liv er kvelden i Tromsø en parentes. Likevel er hans tale fra 11. juni 2005 en tale som de 20 000 tilskuerne på Mandela-sletta i Tromsdalen aldri glemmer. Da Mandela utropte oss alle til afrikanere ble vi det for alltid. Den kvelden ble vi Mandelas sønner og døtre, og jeg er uendelig stolt over det vi fikk til for Mandela og kampen mot Hiv og Aids.
I Singapore skinner solen, men jeg er våt på kinnet. Jeg gråter over tapet av et stort forbilde, men også i stolthet over å ha fått jobbe for Nelson Mandela.
Erfaringsrapporten fra 46664 Arctic finner du her: http://www.46664arctic.no/-vi-haaper-vi-har-gjort-nelson-mandela-stolt.293556-36574.html
Vil du høre Annie Lennox synge Redemtion song for Mandela og oss alle under 46664 Arcitc finner du et klipp her: http://www.youtube.com/watch?v=1cqeTNlHGyk
Ønsker du å abonnere på innlegg på www.chramer.no kan du gjøre det i feltet på høyresiden av bloggen.
Veldig godt skrevet, Christian :). Var ikke der kvelden før, men kjørte følgespot på selve kvelden og sitter igjen med et uutslettelig inntrykk. En av de største kveldene i livet mitt :). Mandela har vært en del av livet mitt helt siden grunnskolen. Har en bror som var veldig politisk engasjert og Sør-Afrikasaken var et rimelig heftig debattert tema da jeg var liten. Vi hadde også en lærer som viste en ekstremt sterk film om apartheid og Mandelas og ANCs kamp. Og så kom altså 10. juni 2005, da jeg satt på Driv i Tromsø i regnvær og god nord-norsk sommertemperatur, med en Mack-øl i hånda, og fikk forespørsel om jeg kunne tenke meg å være frivillig på 46664 Arctic og kjøre følgespot. Det var et ærefullt oppdrag – det tok meg ca ett nanosekund å svare «Ja, førr faen – kor og ka tid skal æ stille?» :)! Et utrolig godt minne.
Husker også Lennox, Anneli Drecker, en rekke andre store artister… men best av alt husker jeg følelsen av å følge Mandela med lyskasteren min når han entret scenen. Hadde chills over hele meg når 20.000 mennesker jublet og applauderte for denne lille store mannen.
Takk for en formidabel innsats for å dra det hele i land; både til deg, styret og alle andre som jobbet hardt for å få 46664 Arctic i land. Dere har gitt store deler av Tromsø og Norge uforglemmelige øyeblikk. Og det håper jeg du tar med deg videre i livet som en av de virkelig store tingene du har gjort :). Jeg kjørte bare en følgespot og for meg var det noe av det største jeg har vært med på :).
Slutter meg til resten av verden som sørger over tapet av en av de største og viktigste statsmenn som noen gang har eksistert, og sier «Hvil i fred nå, Nelson Mandela – nå er du endelig helt fri!»
Så fint og velskrevet – det er vått her på Sentosa også – og det er ikke grunnet regnet må vite <3
Du skriver så fint og ekte – måtte inn og lese flere av innleggene dine også! Jeg har nå abonnert – gleder meg til neste innlegg!
Med – 20 kalde på innlandet varmer det å lese om minnene dine fra Mandela konserten i Tromsø! Dere var tøff som fikk dette til! Flott takk til Brigade Nord også. 🙂
Kunne ikke vært mer enig Christian! Ufattelig godt skrevet og jeg har også gode og ikke minst streke minner i fra dette arbeidet som ble en super-suksess. Jøje meg! Det at vi fikk møte Mandela etterpå var så stort og noe jeg vil ta med meg for resten av livet. Snakk om å lyse opp et rom! Det at han i tillegg slo vitser og hadde et enormt glimt i øyet gjorde ikke gåsehudfaktoren mindre. FOR en mann! For et menneske! Er også veldig stolt av det vi i Hæren klarte å få til.-Det var verdt hvert minutt:-)
Det var heller ikke verst å være kollegaen din i disse årene Christian, -vi har hatt sjukt mye gøy!
Jeg var også tilstede der Christian – det var magisk!