Posted on 05/09/2014 by

Død over Kongen!

Norge er et fritt og udelelig kongerike, men nå er det nok. Jeg er ikke med lengre. Den onde Kongen er i ferd med å ta over landet. Jeg går til krig. Jeg går til krig mot Candy King, smågodtkongen som lover partystemning, men som ikke gir oss annet en kulemage og råtne tenner.

Godterikongen har inntatt butikken og frister svake sjeler som meg. Men jeg gir meg ikke uten kamp!

Godterikongen har inntatt butikken og frister svake sjeler som meg. Men jeg gir meg ikke uten kamp!

Kongen må dø, og jeg må bekjempe han! Kampen startet på hjemmefronten, og ved middagsbordet er det avlagt et høytidelig «godeløfte»: Ingen godterier før til jul! Gode forbilder er viktig, men barna i familien er svært avventende til krigen mot smågodtkongen. Kona ble heldigvis ble med og hjemmefronten etablert, om enn noe svekket. Fortsatt er barna, halvparten av befolkningen i hjemmet, Kongens villige femtekolonister.

Min kollega Geir er derimot med i min godis frigjøringshær og han er mer ytterliggående enn meg. Både i godterifilosofi og distriktsfundamentalisme. Han har erklært krig, ikke bare mot smågodt, men også mot Diplom-is, Hennig Olsen (jeg trodde lenge han het Henning Olsen) og kaker. Kaker dog med et snedig forbehold: Det er lov å spise kake i tilfeller det er sosialt belastende å stå over. Vår fundamentalist er altså ikke helt rabiat, men ofrer seg for å glede gamle tanter. Han kommer tross alt fra Andenes hvor en middag ikke er en middag før den er etterfulgt av minst to kakestykker.

Min kamp (tok du den Knausgård?) har bare pågått noen dager, men til gjengjeld utkjempes den på flere fronter. Hvor hen du går i by og land: Kongen har oppmarsjert sine styrker farlig nært kassa på Rema, Shell, Seven elleven og Coop. Hans onde lakeier og slue agenter pøser på med sukkerbomber og himmelsk fargegodis i metervis. Med skjeer så store som kullskuffer og poser på størrelse med skipskister blir «et par biter» fort til et godisberg med sukker nok til å kickstarte en hel barneskole. Men ikke for meg! Jeg har kastet ut Kongen, men han angriper fortsatt.

På kontoret har han medløpere i alle avdelinger. Når blodsukkeret er lavt er tilbudene mange og forsvarsviljen svakere enn i Sverige. Over år har jeg jo utviklet en slepen teknikk. Hånden aka. snapphansken kan nappe opp 5-6 biter i en bevegelse. Hurtigheten jeg har manglet i skisporet har jeg tatt igjen i godteriangrep. Det var utrolig hvor raskt jeg kunne flytte meg fra stolen til midten av bordet om godteskåla sto framme.

Det er det nå slutt på! Frist meg ikke! Jeg har erklært fullskala godterikrig og akter å vinne. Om jeg skulle sprekker, faller jeg ikke alene. Da skal jeg dra med meg flere hundre rosa jordbærvingummi.  Jeg elsker, elsker dem og tenker: Det er jo ikke så lenge til jul!

Kanskje kan jeg og "Kongen" komme til en fredsavtale til jul? En våpenhvile hvor det igjen er lov å spise jorbærgummi.

Kanskje kan jeg og «Kongen» komme til en fredsavtale til jul? En våpenhvile hvor det igjen er lov å spise jordbærgummi.