En fotballforundring

Dette med VM er rare greier. Tenk bare på hvordan vi finner oss et lag: Etter en kjapp utvelgelsesprosess bestemmer vi oss for et lag å heie på. Dette laget heier vi på til det viser seg å være bemannet av spanske sytpeiser, greske grisetaklere, eller simpelthen bare tapere. Da bytter vi sorgløst.

Ekte fotballsupportere skifter selvsagt ikke lag, men vi uekte skifter lett. For oss er det ikke så nøye hvem som vinner. Vi ser på Fotball-VM med et halvt øye, mens vi surfer på nettet, dupper av litt, spiser mat, forteller andre om denne kombinasjonen på Twitter – og ikke minst forklarer eventuelle andre medlemmer av husstanden at vi ikke under noen omstendigheter kan gjøre verken noe annet – eller mer. Vi heier på dem som scorer først, laget med de fineste draktene eller det med spillere vi har hørt om. «Å, så han Suarez e fra Uruguay?» sier vi, og kjenner inni oss at Uruguay slett ikke er et dårlig lag å heie på.

Fotball handler for noen ganske få om å spille fotball. For de fleste holder det å se og ha noen å heie på. Vårt landslag har tapt alt allerede, så nå heier vi på de andre. Vi ser stort sett på når det passer, og når journalistene forteller oss at kveldens kamper er storkamper. Dessverre forteller de stort sett at alle VM-kamper er storkamper. Derfor sitter vi, hele familien, litt forundret og ser hypnotisert på den grønne skjermen. Vi ser kamp etter kamp, mens tankene vandrer til de store spørsmål.

De store spørsmålene, ja. Vi lurer ikke på om Messi er i form eller om Muller blir toppscorer. Vi lurer ikke på formasjoner og taktikk. Vi lurer mest på hva som er i den skumflasken som dommeren har fått. Denne spraygreia som han bruker til å markere hvor muren skal stilles. Vi tenker alle: «Hva er det egentlig oppi den boksen». Men vi spør selvsagt ikke. Det er flauere enn å spørre hva offside er. Kan det være barberskum? Kremfløte kan det jo ikke være. Hvordan forsvinner det så fort? Er det miljøvennlig? Kan det være bra for gresset? Gjør det ikke vondt for dommeren å ha det i shortsen i 90 minutter? Hvorfor har 4. dommeren også en slik flaske? Kan det være krem likevel, og skal han lage kakao i pausen? Spørsmålene er så mange, men svarene så få.

I tillegg lurer vi på hvordan det er mulig å bomme på åpent mål og hvorfor spillerne ruller så mye når det blir taklet. De fleste av oss har jo nok med å stå i ro og bannes når vi har det skikkelig vondt. De som er over 40 år, lurer på hvorfor ingen spiller i sorte fotballsko lengre. Mange damer lurer nok på om de pene spanske spillerne vil være å finne på stranda i Syden nå som de er slått ut. Ja, de store spørsmålene, altså.

Når vi i et tv-glimt ser kona til Ronaldo, lurer vi på om hun fått mat de siste månedene. Stemmer det at Rooney har flyttet hår fra brystet til hodet? Hvorfor har alle tatovert seg? Kan det være nødvendig med tatoveringer i nakken og bak øret? Har spillerne tenkt mye på sommerkroppen 2014? Øver de mye på den dansingen etter scoringene?

Vi lurer på hvordan skuffede tilskuere som heier på feil lag, kan bli så hoppende glad når de ser seg selv på storskjerm. I tillegg lurer noen på hvordan de karene som har flagget malt i ansiktet, har tenkt å få bort griseriet før de legger seg. Konene deres lurer sikkert på om de i det hele tatt kommer til å legge seg. Og i så fall: Hvor?

Etter alle de store spørsmålene vandrer tankene gjerne til de nære ting. Til sommerferien, gresset som burde vært slått og veggen som burde vært malt. Egentlig burde vi jobbet med sommerkroppen selv,  men det går jo en utrolig spennende kamp på tv. Kanskje er det Elfenbenskysten mot Costa Rica. To land vi har hørt om, men ikke aner hvor er. Like fullt er det umulig å rive seg løs. Så sitter vi der, hele familien, i en klam sofa og heier på lag vi egentlig ikke bryr oss om. Imens gror gresset i hagen og dommeren tegner streker i Brasil. Enda er det lenge til sluttspillet, men både vi og dommerne henger godt med. Jeg lurer på om de har nok skum igjen når de kommer til finalen?

God VM-sommer!