Category: Fritid

Nord-Norge United

Jeg har stor tror på et sterkt Nord-Norge, et tettere nordnorsk samarbeid og at vi blir sterkere sammen. Førstkommende mandag samles 430 nordlendinger til Agenda Nord-Norge i Stormen, Nord-Norges nye storstue og Bodøs nye kulturhus. Målet for samlingen er å bli enda bedre i den krevende øvelsen nordnorsk samarbeid.

TIL

I høst har debatten gått i Nord-Norges to største byer. Er Bodø en tvilsom samarbeidspartner og er Tromsø en slem storebror? Enkelte har ment at ideen om samarbeid i nord bare er en ide. Jeg tilhører de som mener at ideen lever, at Bodø-Tromsødebatten ikke er viktigs og at samarbeidet har mer kraft og er viktigere enn noen gang. Forskjellene mellom de nordnorske byene og fylkene er færre enn det som forener oss. Arctic Race, ordførersamarbeidet 06 og samarbeid om samferdselsprosjekter viser at det vel verd å søke mer samarbeid i nord.

I NHOs konjunkturbarometer for 3. kvartal er det tydeligere enn noen gang at Nord-Norge er viktig for norsk økonomi. Med Nordland som eksportmotor og 19 milliarder i eksport så langt i år øker Nord-Norges andel av fastlandseksporten til 10.3 prosent. Eksportveksten fra nord er på over 23 prosent og bedre skal det bli! Våre råvarer og våre opplevelser blir stadig mer ettertraktet. Den gunstige valutasituasjonen gjør at reiselivsopplevelser og overnattinger kan kjøpes med en rabatt på 30 prosent fra USA og 20 prosent fra Eurolandene.

Vi er i ferd med å vokse på oss velfortjent selvtillit i nord. Nordlyset, torsken, laksen, gassen, industriproduktene og teknologitjenestene selges med stor etterspørsel og til stadig større verdi. Der geografi, spredt bosetning og store avstand før var en ulempe gjør vi nordnorsk kompetanse, råvarer og opprinnelse til et fortrinn. Et voksende satellitt-marked har ekstra gunstige vilkår fordi KSAT kombinerer perfekt antenne-lokaliteter med perfekt nordnorsk kompetanse. Slik er det med en rekke varer og tjenester: Der vi før for langt unna markedene kan vi nå frem til markedene lettere enn noen gang eller skape ny, egne markeder.

Nord-Norges fremtid ligger i de unge grenseløses som verken ser kommune-, by- eller landegrenser som avgjørende. 13 grenseløse ungdommer er plukket ut til Agenda Nord-Norges ambassadørprogram. De utvalgte som er mellom 25 og 35 år har allerede hatt den første av seks samlinger. De har møtt ordførere, forskere, ledere og organisasjonsfolk på en reise mellom Bodø og Tromsø. De unge har stjerner i øynene, men det har jammen også de som har møtt ambassadørene. “Jeg skulle ønske det var meg” ble sagt av mange på veien, fordi det forstås at dette er unikt, viktig og nyttig.

Det sies ofte at vi i nord må samarbeide når vi kan og konkurrere når vi må. Førstkommende søndag møtes Bodø/Glimt og Tromsø IL til siste hjemmekamp i Eliteserien. For Glimt betyr kampen og “slaget om Nord-Norge” mindre enn på lenge. De har allerede gruset Tromsø på hjemmebane og ligger himmelhøyt over TIL på tabellen. For TIL betyr kampen alt! Vinner TIL er de så godt som sikret plass på øverste nivå også i 2016.

Selvsagt skal begge lagene spille for seier. Likevel håper jeg at Glimt er akkurat så god at TIL likevel vinner. Eller som Arthur Arntzen, en av tidenes mest kjente Glimt- og Tromsø-supportere sa det før cup-finalen i 1996: Måtte det beste laget vinne – over Bodø/Glimt.

Jeg ønsker oss alle lykke til i det videre samarbeidet. Ikke alle kan spille på Aspmyra og Alfheim, men alle kan være med i heiaropet for mer nordnorsk samarbeid og alle kan alle spille for det nye nordnorsk felleslaget!

When it’s “a quarter to cabin time”

– Where are they all going?

Don, my Singaporean journalist friend was sitting by the restaurant window watching people leaving the city. Briefcases and handbags, shorts, skirts and summer suits. They all raced past the restaurant window with quick, happy steps. It was only three  o`clock on a Friday, but the weekend was already well underway. Cheerful Norwegians were heading for their weekend paradise at their cabins outside Tromsø. They had not a second to loose. Don shook his head. In Norway you could apparently leave the office halfway through a Singaporean office day.

Illustration: Jens K Styve
Illustration: Jens K Styve

The five days in Norway had been full of surprises for my guest from Asia. As part of a journalist group he had seen junior employees aged 20 speak to their CEO’s as if they were old friends (They might very well be). They had experienced how the hotel’s staff overruled regulations and allowed breakfast serving an hour longer just to make the guests happy. My guests had also witnessed our fishing boat captain dive into the Barents Sea for a quick swim while the boat was kept idling. All probably quite unthinkable in more hierarchical Asian cultures.

Earlier on the Friday we had stopped our bus in a small fishing village. At the local cafe I met three old friends of mine. To my guest’s amazement all these three ladies wore tights. As a trained observer Don had previously noted that “every” Norwegian lady seemed to wear stretch tights either before training, during training, after training or even when they were considering to go training…  I had not noticed it, but realized that he was right. Norwegian women must have a thing for lycra!

Anyway, the three lycra ladies all happens to work in the marketing department of the city’s local newspaper.

– Why are they not at work, asked Don?

– They are, I answered, finding it a bit strange that Don did not see the papers spread out on the table.

– They have just ended a short hike to the mountain and now they have a strategy meeting, I explained patiently.

– But what will their boss say when they tell that they will not come to the office?

– Have a nice trip, I suggested.

Don, who is used to editors who talks in capital letter and breaths flames at their employees, shook his head again. He lit up as he passed on his follow-up question:

– But afterwards they head back to office, right?

– No. Then it’s time for the weekend break, I said.

– But what will  the boss say?

– Have a nice weekend, I replied.

Don was mildly shocked by the Norwegian flexibility. To him the work-life balance seemed to be 50 % work and 50 % play. In Singapore it’s said that the work/life balance is 90% work and 10 % balance.

I tried to explain that Norwegians are considered to be hardworking people.  Even if an employee can finish work at 4.30 most of my colleagues and friends works evenings from home. My explanations were like pop music for a retiree’s ears – not received well. In a moment of panic I stammered out that many even have internet at their weekend cabin. It had no effect. That my best  quick translation for cabin was “country house” hardly helped create an image of the little red house in the forest where hard-working Norwegians recharge their batteries .

During our Salmon trip to Norway Don and I had talked a lot about salmon, but probably more about living in this strange land of the north. When the journey was over and I was about to leave the group at the airport Don could probably see that I was in a hurry. He smiled as he thanked me for the trip and said: – Now you must hurry off. I guess you are off to the cabin?

Don was spot on. The family car had been packed since the previous evening. The clock was already “a quarter past cabin time” and I had no time to loose. The family was waiting in our car, ready for the week’s highlight – a weekend at the cabin. I’m not entirely sure, but I think my wife wore lycra tights.

_________________________________________________________________________________________

If you want to get an e-mail notification when i post new blog entries you are very welcome to subsribe by leaving your e-mail address in the lower right corner of your computer screen or in the field below on your tablet or phone. Feel free to share and comment. I would love to hear your stories and experiences.

All the best

Christian Chramer