HODEBRY

Kvinner og menn er svært forskjellige. Størst er forskjellen på hodet. Ikke inni, men utpå. Der damer vet alt om eget hår, hårprodukter, frisørvalg, styling og stæsj, vet menn knapt mer enn at hår vokser, må klippes og forsvinner med alderen.

Nylig befant jeg meg i stolen hos en tilfeldig frisør. Menn flest, i dette tilfellet meg, havner der etter innfallsmetoden. Kvinner har kalendere hvor frisørtimer er plottet inn med kirurgisk presisjon. Den eneste gyldige grunn til å droppe en frisørtime er deltakelse i egen begravelse.

Menn er planløse frisøroffer uten tanker om faglig dyktighet, pris eller kvalitet. Vi er stort sett opptatt å få time akkurat når det passer oss, at lidelsen varer så kort som mulig og at det ikke koster like mye som fire nye vinterdekk. Kvinner setter gjerne av en halv arbeidsdag til pleie og nytelse hos sin favoritt hair expert og betaler gladelig like mye som en 10-retters på en topprestaurant. De klipper seg hos frisører de kjenner, vet navnet på ungene til og som snakker til dem som gamle venner. Vi menn er villig til å klippe oss hos alle som ser ut til å kunne holde en saks med en hånd.

For menn er et besøk hos frisøren rene serien av spørsmål vi ikke kan svare på. Det begynner i det vi er innenfor døra og fortsetter som en strøm av nesten umulige utfordringer. Vi er jo ikke så opptatt av dette håret. Derfor aner vi ikke om det er riktig å svare ja eller nei på spørsmålet om det er greit at vi klippes av en lærling. Her, mine mannlige venner står vi opp mot et stort dilemma. En litt usikker lærling og en viljeløs mann er sjelden en god kombinasjon, men vi er jo i desperat nød. Vi trenger flinke unge, folk som bryr seg om det vi ikke kan noe om: håret.

Skal håret vaskes?  Er det lenge siden siste klipp? Pleier du å klippe deg med maskin? Ble det sist gang brukt 9 eller 12 millimeter maskinklipp på siden? Skal vi ta i litt voks eller gelé? Menn melder pass på de fleste spørsmål og gjør det menn gjør når de er i tvil: Gjetter på svaret. Du må huske at mange menn ikke engang aner om de har luggen til høyre eller venstre. Rådvillheten skyldes at vi avkreves svar under sterkt psykisk frisørpress – og at vi ser oss selv speilvendt. Det er klart vi blir forvirret!

Det vi menn derimot er godt forberedt på, er å svare på trivielle spørsmål om hvor vi jobber og det evig aktuelle tema om hva vi skal gjøre neste ferie. Det vi ikke liker så godt, er når vi må svare høyt for å overdøve klippemaskiner og hårfønere. Det er jo masse folk i salongen som ikke trenger vite at vi skal tilbringe høstferien i Palma Nova eller på hytta i Aglapsvika.

Damer skravler i vei som om de var i sitt eget hjem. Frisøren masserer, striper, føner og klipper mens taksameteret og praten går. At alle hører, det bryr de seg ikke om. Dette er deres dag! De er på ingen måte i tvil om hvordan de vil ha håret og når de var hos frisøren sist. Det har med bilder av frisyrer klippet ut av dameblader og vet på minuttet hvor lenge det er siden sist de fikk stripet luggen for 1200 kroner. De vet også når de skal klippes neste gang og avtaler ny time før dagens besøk er over. For menn er dette helt absurd. Om en mann blir spurt om han vet når han vil ha neste frisørtime, vil det være som finale-spørsmålet i Kvitt eller dobbelt. Sjansen er overhengende for at han melder pass.

De mest avanserte damer har allerede booket time for klipp til julebordet i 2018. Hår er vitenskap og noe damer legger millioner og milliarder inn i. Hjemme hos oss er det så mye hårkur, hårpleie og shampo-greier at vi snart må bygge ut badet. Hva er galt med den geniale oppfinnelsen «Dobbel Dusch»? Shampo og såpe i ett er jo praktisk til tusen og utrolig plassbesparende.

Å gå til frisør er som en forundringspakke. Mang en mann har sjokkert opplevd at kam og saks brått har tatt unna ville øyenbryn. Menn har for begrenset fantasi til å forstå at buskete bryn enkelt kan stusses ned og er i mildt sjokk over at frisøren så enkelt tar affære.

Begrenset fantasi hadde også en kamerat av meg som for noen år siden snublet inn hos en av byens frisører. Det obligatoriske åpningsspørsmålet: – Ja, ka har du tenkt?, ble besvart med et hjernedødt:

– Neeeei, æ har ikkje tenkt så mye, du har i grunn fri tøyler. Det fikk den mannlige frisøren til å gå opp i ekstase. Mens han energisk dro fingrene gjennom min kamerats lange lokker utbrøt han:

– Åååhh, heeeerreguuuuud, du må ikkje si sånn. Tusenvis av crazye idea bare poppe opp inni hauet mitt. Da kom det tørt fra stolen hvor min venn hadde gjenvunnet åndsnærværelsen:

– Ta fatt i den mest konservative ideen og hold fast ved den!

Et fantastisk svar som nok avverget en kommende katastrofe på hodet og runder med oppfølgingsspørsmål i stolen.

Det eneste spørsmålet jeg forøvrig klarte å svare riktig på ved mitt siste frisørbesøk, var om jeg ville kjøpe 1 desiliter shampo med grønn te, yoyobaolje og hirsegress til kr 899. – Jeg takket pent nei. Akkurat den har vi nemlig hjemme fra før.