Posted on 15/10/2014 by

Ikkje no, ikkje no, men NOFI

Vi er nok mange som ikke helt har fått med oss hva som egentlig skapes på nedsida av veien i Eidkjosen utenfor Tromsø. Her lager NOFI utstyret som sikrer at laks ikke rømmer, at fiskeriene skjer med riktig maskevidde – og at skadene blir så minimale som overhodet mulig hvis oljeulykken skulle være ute. De er ikke kjent for store ord i bedriften, men jeg låner dem noen av mine:

nofi bøteri

Nede på kaia ligger to store tromler. 700 meter gummipølse, snurret opp som lange gummi-tentakler. Klokka er 20 og kveldsskiftet er på jobb. Den brasilianske kjøperen av oljelensene til fem millioner kommer på befaring dagen etter. Da jobbes det sent, og det jobbes godt hos NOFI.

Mannen ved plastsveisemaskinen kaster et litt brydd blikk over skuldra idet vi trår inn i hans rike. Smiler rekker over hele produksjonshallen, men han har ikke tid til smalltalk. Universitetsrektoren, de lokale bedriftsledere og akademikerne fra Arktisk Marint Forum står ikke på kundelisten for denne leveransen. I kveld må det jobbes. Det jobbes, men det jobbes i det stille. Store ordrer er dagligdags. Store ord spares det på.

– Vi har tre sterke pilarer i olje, fiskeri og havbruk, forteller Torgrim Rørtveit nøkternt. Han er daglig leder i firmaet med 90 ansatte og som i det stille omsetter for nesten 200 millioner.

Da NOFI startet i 1978 var kundene lokale fiskere. I dag finnes kundene over hele verden og eksportandelen er 60 prosent. Det kan nok være greit å ha flere ben å stå på og å ha kunder lengre vekk enn en fiskebåt-reise unna. Det er sjelden det er opptur over hele linja langs kysten. Det er enda sjeldnere å bli profet i egen by. Kanskje har vi lokalt ikke helt fått med oss og forstått hva NOFI leverer?

Det lukter  nemlig svidd av produksjonen hos NOFI. En sånn søtlig, farlig lukt du har lagret langt bak i hodet fra barndommen når en lekefigur hadde kommet for nær panelovnen. Hos NOFI leker de også, men i større dimensjoner og med en alvorlig undertone. Fisk skal fanges i garn, laks holdes i steng og olje skal ikke grise til strender eller liv i havet. Da må utstyret være til å stole på! Sjefen forteller om takhøyde og kreative brytninger mellom ingeniører og de som utfører håndverket. Slik kan smeltet plast bli til lenser og prisvinnende pumpesystemer for olje på vann.

Hos NOFI holdes tradisjonelt fiskeri-håndverk i hevd, samtidig som det bygges moderne havbruksstrukturer som skal holde laksen innenfor nota i storm og stille. Skal en lykkes i arktisk klima må modernitet og erfaring kombineres. Mantraet er at om utstyret fungerer i 10 minusgrader på Finnmarkskysten, så fungerer det også på kysten av Afrika i 30 pluss.

Jeg kom til NOFI  på jakt etter hemmeligheten bak suksessen. I dag vet jeg at hemmeligheten ikke er en. Det er mange grunner til at NOFI lykkes. Inkluderende arbeidsliv, takhøyde, kompetanse, tålmodighet, samarbeid, oppfinner-kultur, langsiktig markedsarbeid, stå på vilje og en passelig dose store ord er bare noen av grunnene. I tillegg er tydelig, synlig og omsorgsfull ledelse sentralt.

Den gangen kundene var norske, var lokal-tv i skuddet. Jeg husker fortsatt NOFIs tv-reklamer fra tidlig 90-tall. «Ikkje no, ikkje no, men NOFI» gjallet det ut av tv-en i barndomshjemmet mitt. Det klinger ikke riktig så flott i dag, og reklamen tilhører nok ikke NOFIs stolteste øyeblikk. Mens jeg vandret rundt i en ordnet kaos av garn, gummi og plast kom jeg til å tenke på denne reklamen. Jeg er sikrere enn før: Det går an å bli best i verden fra Nord-Norge. Tiden er «ikkje no, ikkje no, men NOFI.»

Bilde av nofi bygg