Posted on 17/01/2015 by

Ledelse – er det så vanskelig?

Helt uten forvarsel skjøt armen min i været. Jeg må ha fått drypp. Jeg var 19 år gammel og en tynn spjæling i en flokk med menn. Jeg hørte meg selv rope, litt for høyt og til min overraskelse: – Jeg tar ledelsen.

Det var i juli 1993 og jeg hadde vært på opptak til Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge i noen uker. Så langt hadde opptaket vært preget av ordrer, smått meningsløse ting som måtte læres, tunge tak og klare oppfordringer om «å ta ansvar». Mitt ledelsesøyeblikk inntraff etter en lang dag på skytebanen. Plutselig ropte en av instruktørene, eller kanskje mer brølte, at et helikopter hadde styret på andre siden av bygget. – Dere må gjøre noe!, kommanderte instruktøren.

Skolens motto "følg meg" er enkelt, men effektivt. Ledelse handler om å vise vei.

Skolens motto «følg meg» er enkelt, men effektivt. Ledelse handler om å vise vei.

Ingen protesterte da jeg sa de magiske ord – Jeg tar ledelsen! Skolens motto var tross alt «Følg meg» og nå var det en som var ustabil nok til å ta sjansen på å lede vei. Kanskje tenkte de «la nå Nordlendingen få prøve seg»?

Uansett: Nå var det meg alle så på. Ikke fordi jeg var den fødte leder, men fordi jeg hadde tatt initiativet. Jeg fordelte roller og prioritere oppgaver etter beste evne. Hodet forsøkte å tvinge pipstemmen til å holde et stødig toneleie. Det lille jeg husket fra undervisningen, jeg hadde tross alt slag, var at jeg måtte holde oversikt og ikke bli involvert som førstehjelper. Rundt meg i skogholtet lå vrakdeler og blødende pasienter. De fleste markørene hadde åpne, blodige sår. Noen rallet. Andre var helt stille. Som vanlig på Forsvarets sanitetsøvelser ravet noen rundt og lagde maks trøbbel.

Til tross for litervis med kunstig blod, trøbbelmakerne, mitt umodne lederskap og mitt mildt sagt lunkne forhold til blod gikk oppgaven rimelig greit. Jeg revolusjonerte ikke norsk skadestedsledelse. Likevel fikk jeg klar melding om at jeg hadde bestått min første lederoppgave. Jeg hadde fått tro på at jeg hadde ledelse i meg og at skoleplassen var innen rekkevidde.

Øvelsen med helikopterhavariet har vært med meg siden. Den har vært nyttig i alt fra tøffe diskusjoner på jobben til de gangene jeg har vært i førstemann etter en trafikkulykke. Ledelse er et fag som læres gjennom praksis og repetisjon og vilje til å ta ledelsen er en forutsetning for å få erfaring. Selv 21 år sener gjøre jeg fortsatt feil og kjenner på usikkerhet rundt det å være leder, men det tror jeg er sunt. Jeg tror faktisk vi snakker, tenker og diskuterer for lite om ledelse. Hva er det egentlig, hvem kan være leder og er det lett eller vanskelig?

Ledelse handler ikke om å få folk til å jobbe hardere eller «å være leder». Ledelse handler om å peke ut retning, prioritere og beslutte. Ledelse er å veilede og hjelpe medarbeiderne til å utvikle alle sine egenskaper. Ledelse handler også om å bygge team og skape enheter som jobber for og med hverandre.

Å være leder betyr å ta beslutninger. Ledelse handler derfor også om å tåle å  være upopulær. Alternativet er mye verre. En leder som ikke tar beslutninger kan vinne smil og solskinn en periode, men vil alltid tape i det lange løp. Selv de som minst liker å ledes misliker å jobbe et sted hvor det ikke fattes beslutninger og gjøres prioriteringer.

En leder skal gå foran både som eksempel og veiviser. En leder som ikke får sine folk med seg, er ingen leder. Singapores landsfader og president fra 1959 til 1990, Lee Kuan Yew har sagt: «I think you are born a leader or you are not a leader. You can teach a person to be a manager, but not a leader.»

Det finnes bare en måte å finne ut om du er en leder. Neste gang velforeningen trenger en dugnadsansvarlig, en ulykke krever en skadestedsleder, foreldreutvalget trenger en leder eller firmaet trenger en prosjekteier: Kast handa i været og si: – Jeg tar ledelsen! Du vil bli overrasket over effekten.

—————————————————-

Denne bloggposten er deler av forarbeidet til et foredrag på Gründerhuset FLOW i Tromsø den 21. januar. 2015 klokken 08.00

Har du synspunkter om det jeg skriver, vil diskutere, kommentere eller gi innspill til noe jeg bør snakke om er det bare å gjøre det her på bloggsiden. Du kan også sende meg en epost på cc@seafood.no eller en melding på Facebook eller Twitter.

Ønsker du å høre mitt foredrag er jeg sikker på at du er svært velkommen! Det er bare å kontakte Vibeke Engen på vibeke@flownorway.com.