Posted on 21/03/2015 by

Overtatt av Trine

Vi har fått en ny husvenn. Trine heter hun. Hun er vår nye middagsgjest og stikker innom stort sett hver dag ved middagstider. Noen ganger er hun der en hel uke i strekk. Jeg vet ikke hva etternavnet er, men vi snakker om Trine som en gammel venn. Trine er damen bak Trines Matblogg http://trinesmatblogg.no/ og hun har tatt over hjemmet vårt.

Jeg styrer sleiva, men Trine bestemmer menyen! Illustrasjon Jens K. Styve

Jeg styrer sleiva, men Trine bestemmer menyen! Illustrasjon Jens K. Styve

– Trine sier, Trine anbefaler og Trine bruker grønne linser, refererer min kone. Jeg har spist mer hvite bønner og grønne linser på det siste året enn på mine 40 første. Alt på grunn av Trine. Vi er rett og slett overtatt av Trine. Trine er sjefen på kjøkkenet vårt. Jeg har en mistanke om at vi ikke er de eneste. Vi er mange som er tatt av Trine.

Det har vært hevdet at bloggere skal ta over verden. Jeg har avvist det som tull, men i det siste har jeg blitt mer i tvil. I alle fall når det gjelder Trines verdensherredømme. Jeg er stadig oftere jagende fra hylle til hylle i matbutikken, med handlevognen som rambukk på jakt etter matvarer jeg aldri har hørt om. Faveobønner og gurkemeie, null-null mel for pizzabunn og quinoa. Med stigende puls og Trines kommandoer på handlelappen småløper jeg om kapp med andre menn i samme ærend. Ikke rent sjelden kolliderer vi omtrent ved hylla for linser, bønner og erter. Vi er alle styrt av Trine. Go green står det på lappen. Bønnene må være fra Go green. Tomater på boks skal komme fra Mutti. Det har Trine sagt og da blir det sånn.

Egentlig burde vi sett signalet for lenge siden. Da Trine lanserte sin blogg het den Trines mektige matblogg. Det var et tydelig frempeik mot det som skulle komme. Nå er «mektige» tatt ut av bloggnavnet. Har man først fått verdensherredømme, så trenger en ikke b o k s t a v e r e det. Det kan gjøre tilhengerskaren urolig. Det vil ikke Trine.

Familier på alle kontinenter strever for å komme seg gjennom «helvetestimen», tiden fra en kommer hjem fra jobb og skole og til middagen må stå på bordet. Også vår lille familie. Helvetestimen er timen hvor alt skal skje før fotballtrening, konfirmasjonsundervisning og basketkamp. Det er som balansekunst på kanten av skjærsilden. Om maten ikke kommer på bordet i en faderlig fart er familieidyllen brutt. Om maten, når den endelig kommer, ikke faller i smak og gir energi til sultne unger er helvete løs. Lavt blodsukker er som plumbo mot familielykke. Bommer du på smak og timing er det bare å håpe at klokka går fort mot leggetid, for den dagen blir ingenting bra. Det er der Trine kommer inn som redningen. Trine er trygg, Trines mat smaker og Trine passer klokka. Står det 30 minutter som tidsberegning, så tar det 30 minutter å lage maten. Trine har rett og slett kontroll.

Norske familier har et svært begrenset antall middagsretter på repertoaret. Klassikere som grøt, pannekaker, kjøttkaker i brunsaus og ovnsbakt laks går igjen hos de fleste. Taco på fredag, lammelår på søndag og fiskeboller i hvit saus er slagere hos mange. Til slutt er hele familien så matlei av å spise de samme ti-tolv rettene året rundt, at man er desperat i jakten på en redningsplanke. Da står Trine klar på nettet. Hun har løsninger for variasjon, tradisjonsmat og kjøkkenmotivasjon.

Jeg har strittet imot. Hvem er denne Trine? Hva vet hun om baking som gjør at hun kan utfordre bolle-oppskriften jeg har arvet fra muttern? Kan det være nødvendig å gjøre ukentlige innkjøp av urtekrukker med gressløk, timian og oregano? De dør jo uansett etter en dag på kjøkkenbenken. Både Trine og kona sier at sånn må det være, og da vet enhver klok mann at en ikke bør stille flere spørsmål.

Trine har tatt over og innerst inne kjenner jeg at jeg liker det. Familie-roen er etablert og jeg har innsett at muttern sine boller blir enda bedre om jeg følger Trines baketips (smøret skal inn i terninger og eltemaskina skal jobbe mer enn tolv minutter). Så får jeg heller leve med at vi er tett på overdose av linser, bønner og erter. Trine sier at det er sunt så da stemmer det nok, det også.