reiseliv Arkiver

Ser du det nå?

Det er først når noe er borte at vi virkelig ser det. Når vi savner turistene i gatene, fulle fly og et yrende folkeliv i bygatene og på bygdebutikken. Nå ser vi hvor viktig tilreisende gjester er for jobbene våre, for tilbudene vi nyter godt av og for livene vi lever. Og nå ser vi kanskje bedre enn noen gang hvor viktig reiselivsbransjen er for Norge.

Fisken, nordlyset, villsnøen, butikkene og folkene er her fortsatt. Snart kan endelig turistene komme tilbake (Illustrasjon Jens K. Styve)

Det er utvilsomt slik at i store deler av landet er reiselivet en viktig del av grunnlaget for øvrig næringsliv. På hotellene bor det ikke bare turister, men også besøkende og arbeidere i lokale bedrifter. Og reiselivet skaper grunnlag for veibygging, Hurtigruteanløp, servering, matleverandører og flyruter som vi alle nyter godt av.

Norge har «alltid» vært et reiselivsland. Engelske lakselorder har besøkt elver fra Altaelva i nord til Lågen i sør i hundrevis av år. Keiser Wilhelm var på Nordkapp og i Lofoten som den første turist allerede i 1889. Reiselivet har skapt livsgrunnlag «innerst i fjorden og øverst i dalen» for generasjoner av nordmenn. Og de siste årene har reiselivet tatt av lengst nord i landet. Jakten på nordlyset og drømmen om å se det, fotografere det og legge det ut på Instagram sender gjester nordover. Gjerne til plasser så øde at bare de mest lokale har et navn på stedet.

For noen år siden spådde en ekspert på radio at nordlyseventyret gikk mot slutten. Nå hadde alle kinesere vært i nord, mente vedkommende. Riktig nok har det vært en kraftig vekst fra Kina og Asia med 280 000 reisende asiater til Norge i 2017, men det er fortsatt en og annen av Kinas 1,4 milliarder innbyggere å ta av. Det er ikke sikkert at alle har nordlyset på sin «bucket list», men det holder lenge med et par prosent…

Nå er det knalltøffe tider. Koronapandemien treffer storbyhotellet like hardt som den lokale puben og den nystartede hundekjørerbedriftene. Ti måneder med motgang har bøyd nakken på mange av de stolte ansatte og eiere i reiselivsnæringen. Kreativiteten er fortsatt stor og «lån en hund», «take away taco» og «digital stand up» har skapt et lite pusterom for noen av bedriftene, men det tærer på kreftene å stå opp mot det hissigste viruset verden har møtt på 100 år.

Det er nå vi sammen skal bidra til at både reiselivsbransjen og andre kommer gjennom virus-året 2021. For der bransjen kan være stolt av de produktene de tilbyr, kvaliteten som er bygd opp og jobbene de skaper kan vi andre være stolt av det reiselivsbedriftene tilfører oss alle.

Det er bygd tonnevis med stolthet i fjellheimen over at byfolk vil bo på hotell og hytter i litt bortgjemte daler. Det er skapt ny respekt for fisken vår når folk fra hele verden gråter av glede av å få en torsk på kroken. Og det er skapt kulturopplevelser i bygd og by fordi det spel, konserter festivaler apellerer til flere enn de fastboende.

Det er ikke så lett å bidra når vi alle skal holde oss mest mulig hjemme. Men det er mye god kraft i et vennlig ord og en oppmuntring til de som står på for å holde åpent. Det er fortsatt mulig å bestille take away og man kan booke seg til Svalbard, Stavanger og Sjusjøen litt frem i tid. Skal båten bære må vi bestille og politikken stille opp. Reiselivsnæringen trenger forutsigbarhet gjennom bestillinger i boka og forlenget permittering og støtteordninger.

For pandemien skal en dag gå over. Da trenger vi at reiselivets folk har beholdt trua på at vi kommer tilbake og at en reisehungrig verden igjen vil besøke oss. Det nærmer seg slutten på de seigeste månedene vi noen gang vil oppleve. Vi ser nødutgangen nærme seg og vi må stå løpet ut helt til døra. Nå handler det om å sikre det vi skal leve av. Og det handler om å se alt det vi skal leve for! Ser du det nå?

PS! God take away-middag når den tid kommer! Min middag skal hentes hos Ida og teamet på Clarion Hotel The Edge. Det blir en smak av England i Tromsø: https://www.facebook.com/events/414490199864283/

Kilde til antall reisende fra Kina: https://avinor.no/globalassets/_konsern/om-oss/rapporter/menon-publikasjon-utenlandske-flyreisende—omfang-og-betydning-for-okonomien-i-norske-regioner.pdf

Kilde til keiser Wilhelms reiser: https://www.lofoten.com/nb/lofoten/historie/keiser-wilhelm-i-digermulen

Costa del Snyskavla

I 40 år har tusenvis av vinterbleike nordlendinger reist til Syden på jakt etter sol. Nå har det snudd: Solbrune europeere og langreiste asiater kommer til Nord-Norge på jakt etter mørke og kulde. Samtidig holder stadig flere nordmenn seg i Norge om vinteren. Den før så forhatte mørketiden har blitt big business.

– Please Sir, can you help, ropte damen fra Mumbai til meg fra bilen utenfor Sommarøy Hotell. Hun var ikke i livsfare, men skal en dømme etter røyklukta var det nok like før det tok fyr i clutchen hun hadde forgrepet seg stygt på. Kjæresten hadde reddet seg selv og sto på trygg avstand til ulmebrannen i girkassa. – I have never had a car with manual gearshift and it’s my first time on ice. I don’t even know how to get it into reverse… At hun hadde kommet seg den timeslange kjørturen fra Tromsø til Sommarøy var litt av en prestasjon og sikkert litt av et eventyr å skrive hjem om (can you imagine – they even have special winter tires…). Mens jeg rygget bilen inn på den romslige parkplassen snakket hun ustanselig om horder av ville reinsdyr på veien og hvorfor det var viktig å komme seg ut av byen for å få best mulig nordlyseffekt. Alt dette hadde hun som god inder og sikkert kjempedyktig på IT allerede lest seg opp på via internett.

Inderne jeg møtte kommer ikke alene. Veksten i hotellovernattingene i Nord-Norge var i 2015 på ni prosent. Før var det beste vi hadde å tilby turister de lyse midnattssolnetter. Et perfekt tilbud til bobil- og busserturister med god tid og elgklistremerke på bakvinduet. På få år har vår attraktive sommer blitt vår svake venstrearm, mens den neglisjerte vinternatta har blitt dronningen av nordnorsk reiseliv. Vinteropplevelser og nordlys har rett og slett blitt vårt største pluss.

Indere, kinesere, japanere og spanjoler: De kommer i flokk og følge og oppførere seg stort sett som nordmenn i Syden (med unntak av den mye omtalte harryoppførselen). De spiser brorparten av måltidene på restaurant, booker en haug med aktiviteter og kjøper nye klær og nytt utstyr.

Der nordmenn kjøper luftmadrasser og oppblåsbare delfiner på Mallorca kjøper turistene akematter og rumpeakebrett. Så står de der oppmarsjert med sine Hamax 2000 sklimatter utenfor Norrønnabutikken de akkurat har raidet for vinterklær. Der venter de på rutebussen som skal ta dem til den kommunale skilekplassen for timer med barnlig moro. Der venter gratis, uforglemmelig lek forevig foreviget med minst 1000 bilder på instagram.

-Ungene våre har aldri lekt på snø før og nå vi får dem ikke med oss herfra. Vi må nok komme tilbake i morgen også, sa den spanske turisten som NRK Troms intervjuet i romjula. Familien hadde lagt juleferien til snøskavla nær «nordpolen» og tok i bruk vinterlekens muligheter sammen med nordnorske barnefamilier.

Nå har også de fleste nordlendinger sluttet å snakke om vinter og mørketid som noe negativt. Før var armod og vemod da sola forsvant. Nå ser folk bare muligheter i mørket. Nordlendingen anno 2016 har nemlig kjøpt seg hodelykt, toppturski og skifeller og slår følge med de mange som vil oppleve vinteren til fulle. Det vi før mente vi hadde alt for mye av har blitt blant våre mest verdifulle ressurser. Stadig flere oppdager også at vi kan tjene gode penger på vinteren!

I Levi i Finland lar de folk betale for å frese med snøfreser, men den nordnorske innovasjonskraften ligger ikke langt etter. Nå kan du betale 890 kroner for å få ett totimers skikurs, en kopp kaffe og en lefsebit. I Finnmark er det reiselivsaktører som tar betalt for at gjestene får gå tur med en huskey-valp og gjestene står visstnok i kø. Vinter, snø og innovasjonskraft har blitt gull verd her i Costa del Snyskavla.

KISS – Keep It Simple Stupid

– Vi må møtes. Det er krise, sa kameraten min.

– Vi har fått vunnet en kontrakt på et utendørs VIP-opplegg for 80 kinesere og har ikke peiling hva vi skal gjøre. Du har vært mye i Asia og er det nærmeste jeg kommer en ekspert på asiater. Du må hjelpe oss, sa han.

Et bål i skogen kan være den store lykken

Gjestene fra Kina skulle fly inn til Tromsø for åtte timers villmarksopplevelse. Kompisen min trodde man måtte diske opp med luksusmat, nordlysgaranti, flislagte toalett med varmekabler for føtter av begge kjønn. Han hadde ingen av delene, og fokuserte på det. Det han hadde var derimot en stor skog, en lavvo og en gigantisk bålplass.

Mitt råd var klart: Tenk KISS – Keep it simple stupid! En KISS-skisse ble raskt meislet ut: Ta dem ut i skogen, lær dem å fyre bål, la dem koke kaffe og fortell røverhistorier som nesten er helt sanne. Etter en times kaffeprat var kompisen min mindre preget av panikkangst. Dette skulle han få til!

I det gjestene, iført ti-tolv lag med klær, veltet ut av bussen noen uker senere, var nordlyset i fri utfoldelse over himmelen. Det første kamerabatteriet var flatt like snart som de første gledestårene måtte tørkes. Etter en time med ny kinesisk verdensrekord i nordlys-selfies var det klart for kveldens andre høydepunkt: bålkaffe.

Moderne bymennesker i Kina er ikke akkurat av Lars Monsen-kaliber. Kompisen min forklarte detaljert og med innlevelse om hvordan han som ung hadde måtte lære å fyre bål, ja, ganske enkelt for å overleve – for det er jo lov å ovedrive litt. Videre fortalte han, mens kineserne tok bilder og noterte på sine smarttelefoner, hvordan de etter å ha fyrt bålet skulle koke kaffe. Han tok seg ned til viskestemme da han forklarte hvor sinnsykt viktig det var å la kaffen trekke korrekt.

Det var stille som i Maos mausoleum da han instruerte hvordan kaffe-kjelen måtte heves og senkes syv ganger for å få gruten til å falle. At kjelen til slutt MÅ vris en kvart omdreining til høyre, er nå barnelærdom i Kina.

Etter å ha drukket litervis med verdens beste, egenkokte kaffe måtte den første gjesten på do. Kameraten min med dokapasitet kun for damer var godt forberedt! Han tok den mannlige gjesten ut og anviste retning til dodøra. Midt ute i skogen hadde han satt opp en enkel dørkarm med døra på gløtt. Bak døra var det ingenting annet enn åpen skog så langt øyet kunne se. På døra hadde han festet en plakat med teksten: Water Closet – Sorry, water is frozen. Det var jo helt sant, for skogen var dekket av snø.

Kineseren, ja, han ble så begeistret for både plakaten og snøtoalettet at han glemte at han skulle på do.

——————————————————————————————————————————————————

Sluttbemerkning:

Jeg tror på ingen måte at det er kjempelett å lykkes med reiseliv. En nestor i reiselivsnæringen i nord en gang sa: – Æ bruke å si tell alle som vil begynne med reisliv og som trur det e så lætt at det e sinnsykt vanskelig. Bli heller tannlæge eller læge. Det e lætt i forhold tell å lykkes med reiseliv.

Jeg tror de som lykkes med reiseliv gjør det fordi de har et konsept som fungerer, evner å ta seg betalt for kvalitet, byr på et unikt produkt og våger å tenke enkelhet. Dette har jeg blant annet skrevet om her: http://www.chramer.no/mindfullness-pa-norsk/